Avlsmessig fremgang

Hvilken betydning har avlsarbeidet hatt for økningen i produktiviteten i oppdrettsnæringen?

I de siste 40 år, fra 1970-tallet til 2000-tallet har den genetiske fremgangen medvirket til:

  • En reduksjon i produksjonstiden i ferskvann (rogn – smolt) fra 16 til 8 måneder og sjøvann (smolt – slaktestørrrelse) fra 24 til 12 måneder
  • Høyere alder for kjønnsmodning
  • Bedre fòrutnyttelse ved at det trengs mindre fòr per kilo kjøtt produsert
  • Høyere overlevelse, f.eks har motstandskraft mot virussykdommen infeksiøs pankreasnekrose (IPN) økt
  • Forbedret filetkvalitet m.h.t. fett og farge

I tillegg har forbedrede driftsrutiner, mer kunnskap og erfaring på ulike områder, utvikling av f. eks. vaksine og fòr også bidratt til det positive resultatet.

Det er godt dokumentert at minst 40 % av den samlede økningen i produktiviteten innen oppdrett av kylling, ku, gris og laks kan tilskrives genetisk fremgang gjennom avl.

 

avlstrapp2

Avlstrappen: Et innsteg er et generasjonsintervall (4 år), og opptrinnet er den fremgangen som genereres ved seleksjon. Høyden på trinnet er bl.a. avhengig av arvegraden.