QTL-rogn gir nedgang i IPN på nasjonalt nivå

Nr. 1 / Juli 2013

Last ned som PDF Kunnskapsbrevlogo

 

CRW_6495-B-2000x1334px

Siden introduksjonen av IPN-resistent QTL-rogn i 2009, har det vært en nedgang i registrerte  IPN-diagnoser hos laks på 50 % i perioden 2009- 2012. Fra oppdrettsselskaper og nasjonale statistikker rapporteres det om betydelig reduksjon i dødelighet både på 2011- og 2012-generasjonen av laks i norske oppdrettsanlegg. I samme periode har antall QTLrogn levert til norske oppdrettere økt kraftig. Feltundersøkelser støtter opp under at introduksjon av QTLrogn bidrar vesentlig til nedgangen i antall IPN-utbrudd samt at alvorlighetsgraden ved utbrudd er redusert.

Feltundersøkelse med IPN-resistent QTL-fisk

Den første QTL-fisken med opprinnelse fra rogninnlegget i 2009/2010 ble sjøsatt som 0-åring høsten 2010 og 1-åring våren 2011. I denne rogngenerasjonen ble det også satt ut fisk som ikke var selektert ved hjelp av IPN-markøren. Totalt 30,6 millioner fisk fordelt på 44 lokaliteter langs kysten ble fulgt opp og prestasjonene for QTL-fisk og ikke QTL-fisk kunne sammenlignes. Feltundersøkelsen viste at både 0-åring og 1-åring av QTL-fisk hadde lavere dødelighet (1,1 % og 4,6 % mot 6,4 % og 12,7 %) og færre IPNdiagnoser (0 og 3 mot 1 og 7) enn 0-åring og 1-åring av ikke QTL-fisk 90 dager etter sjøsetting (figur 1).

IPN-resistens testet med høyvirulent IPNV-feltisolat

Figur 1. Gjennomsnittlig dødelighet hos laks på 44 lokaliteter langs kysten med totalt 30,6 millioner fisk utsatt 90 dager etter sjøsetting av henholdsvis 0-åring høsten 2010 og 1-åring våren 2011.

Figur 1. Gjennomsnittlig dødelighet hos laks på 44 lokaliteter langs kysten
med totalt 30,6 millioner fisk utsatt 90 dager etter sjøsetting av henholdsvis
0-åring høsten 2010 og 1-åring våren 2011.

Det har vært stilt spørsmål om IPN-viruset ville endre seg som en respons på bruken av IPN-resistent QTL-rogn. Som en del av AquaGens oppfølging av QTL-rogn i felt, blir høyvirulente IPN-virusstammer fra IPN-utbrudd isolert og analysert med hensyn på genetiske forandringer (mutasjoner).

Som et ledd i denne oppfølgingen ble det gjennomført et nytt smitteforsøk med et høyvirulent IPNVfeltisolat ved VESO Vikan våren 2013.

I alt tre genotyper ble testet, qq (homozygot for egenskapen IPN-sensitiv), qQ (heterozygot for egenskapen IPN-sterk) og QQ (homozygot for egenskapen IPN-sterk).

Akkumulert dødelighet ved forsøksslutt var 59,2 % for qq, 8,0 % for qQ og 2,6 % for QQ. Dette gir en relativ prosent overlevelse (RPS) på 86,5 % for qQ og 95,6 % QQ målt mot qq som kontroll (figur 2). Dette stemmer godt med forventet beskyttelsesgrad for dette produktet (AquaGen oppgir en beskyttelsesgrad på 82 % for QTL-innOva IPN).

Resultatene fra analysene, fire år etter markedsintroduksjon, gir ingen indikasjoner på at IPN-viruset har klart å «finne ut av» den nye forsvarsmekanismen som QTL-innOva IPN bidrar med.

Nedgang i IPN-diagnoser på nasjonalt nivå

Figur 2. Akkumulert dødelighet ved IPN-smitteforsøk av lakseyngel med ulik genotype for IPN-resistens. Et høyvirulent feltisolat av IPN-viruset ble benyttet i smitteforsøket. Relativ prosent overlevelse (RPS) var 86,5 % for qQ og 95,6 % QQ målt mot qq som kontroll. Dødeligheten i hver gruppe av genotyper er gjennomsnittet av to paralleller.

Figur 2. Akkumulert dødelighet ved IPN-smitteforsøk av lakseyngel med ulik genotype for IPN-resistens. Et høyvirulent feltisolat av IPN-viruset ble benyttet i smitteforsøket. Relativ prosent overlevelse (RPS) var 86,5 % for qQ og 95,6 % QQ målt mot qq som kontroll. Dødeligheten i hver gruppe av genotyper er gjennomsnittet av to paralleller.

Etter hvert som andelen QTL-rogn i norsk oppdrettsnæring øker, har betydningen av IPN som sykdom blitt sterkt redusert. Nasjonal statistikk fra Veterinærinstituttet for fiskesykdommer i 2012 viser at antall utbrudd på landsbasis er blitt redusert med 50 % fra 221 diagnoser i 2009 til 110 diagnoser i 2012 (figur 3). Vi tror at denne trenden ytterligere vil bli forsterket i 2013-2014 i kraft av at 70 til 80 % av rogn som legges inn vil være av QTL-opprinnelse.

En sterkt redusert utbredelse og omfang av IPN vil også kunne bidra positivt til den generelle helsestatusen og fiskevelferden i oppdrettsnæringen. IPN-utbrudd i ferskvannsfasen gir ofte «senvirkninger» i form av ujevn/dårlig smoltkvalitet. Videre er det nylig dokumentert at fiskegrupper som har gjennomgått et IPN-utbrudd har en betydelig høyere risiko for å få PD senere i produksjonssyklusen.

Figur 3. Antall IPN-diagnoser på laks totalt i fersk- og sjøvann i Norge fra 2009 til 2012 sett opp mot antall QTL-rogn levert av AquaGen og totalt antall rogn solgt i samme periode. Kilde: VI og FHL.

Figur 3. Antall IPN-diagnoser på laks totalt i fersk- og sjøvann i Norge fra 2009 til 2012 sett opp mot antall QTL-rogn levert av AquaGen og totalt antall rogn solgt i samme periode. Kilde: VI og FHL.