QTLer for HSMB-resistens funnet

Muskel hjerte

Utsnitt av skjelettmuskel av laks.

AquaGen har identifisert to QTLer som gir økt resistens mot virussykdommen hjerte- og skjelettmuskelbestennelse (HSMB) hos laks. Denne egenskapen blir mulig å velge i lakserogn som skal leveres fra oktober 2017.

Fiskehelsesjef Torkjel Bruheim presenterte i et foredrag ved årets Frisk Fisk-konferanse en oppsummering av forskningsarbeidet og effektdokumentasjon av QTLene. De to QTLene ble oppdaget etter smitteforsøk med viruset som forårsaker HSMB (PRV), og senere bekreftet i et naturlig utbrudd av HSMB med moderat dødelighet ved en lokalitet i Midt-Norge.

Vevsskader korrelert med QTL-varianter

Siden smitte i laboratorieforsøk ikke gir dødelighet, benyttes andre analyser som histopatologi (vevsskade), virusmengde og immunologiske reaksjoner som indirekte mål på mottakelighet for HSMB. I analysene ble det påvist to QTLer, som begge var signifikant assosiert med HSMB-resistens. Spesielt de histopatologiske undersøkelsene, viste entydig at vevsskade etter virussmitte varierte avhengig av hvilken QTL-variant (qq, Qq eller QQ) fisken hadde.

Effekten av QTLene bekreftet i naturlig utbrudd av HSMB

Det lovende resultatene fra laboratorieforsøket har blitt bekreftet i et klassisk HSMB-utbrudd på smolt sjøsatt høsten 2015. Analyser av både fisk som døde og fisk som overlevde utbruddet, viste klart at den dårlige genvarianten q var overrepresentert hos de døde fiskene og den gode genvarianten Q var overrepresentert hos de overlevende fiskene. I tillegg ble effekten ytterligere dokumentert ved at vevsskade hos overlevende fisk var betydelig høyere (gjennomsnittlig score 2,2 av maks 3,0) hos fisk med den dårlige varianten (qq) sammenlignet med fisk med en kopi av den gode varianten (Qq, gjennomsnittlig score 1,2).

Resultatene gir grunn til optimisme med hensyn på den praktiske betydningen av genetisk resistens i bekjempelsen av HSMB i næringa. Effekten av de to QTLene er dokumentert både under kontrollerte laboratorieforsøk og under feltbetingelser, gjennom målinger som dødelighet, histopatologi og immunologiske responser.

AquaGen avholdt også to andre presentasjoner på samme konferanse:

Effektiv genomisk seleksjon for økt genetisk resistens mot lakselus

Seniorforsker Jørgen Ødegård presenterte resultater fra forskningen som er gjort på genomisk seleksjon for økt luseresistens. Genomisk seleksjon er bevist å være en langt mer effektiv og presis seleksjonsmetode sammenlignet med familiebasert seleksjon. Sikkerheten ved bruk av genomiske avlsverdier kontra tradisjonelle avlsverdier er økt med minst 30 %.

I en valideringsstudie av genomisk seleksjon for luseresistens, utført av Universitetet i Bergen ble det vist at fisk selektert for høy luseresistens fikk nærmest halvert påslaget av lus (rundt 50 % én dag etter smitte og 30-40 % etter hele smittetesten) sammenlignet med fisk selektert for lav luseresistens. Forsøket ble utført i kar hvor de ulike seleksjonsgruppene gikk sammen og var utsatt for nøyaktig det samme smittepresset.

Genomisk seleksjon mot lakselus er tatt i bruk i begrenset omfang på rogn levert sesongen 2016/17, og første fisk vil sjøsettes høsten 2017. Grunnet krevende testprosedyrer, hvor både hannfisk og hunnfisk gjennomgår prøvetaking og genotyping, var det ikke mulig å dekke etterspørselen i inneværenede rognsesong. AquaGen har nå bygget opp økt testkapsitet som nå er implementert i seleksjon av stamfisk.

Markør-assistert seleksjon for bedret flavoresistens i norsk regnbueørret

Forskningssjef Thomas Moen presenterte effekten av to genetiske markører (QTLer) med signifikant korrelasjon til flavobakterioseresistens. Smitteforsøk med flavobakterien ga stor forskjell i overlevelse mellom beste og dårligste genotypegruppe (84 % vs 31 %).

Markørene blir benyttet i seleksjonen av regnbueørretrogn i inneværende sesong, og den første rogna med økt flavobakterioseresistens blir levert til norsk oppdrettsnæring i midten av mars 2017.