Avlsarbeid og stamfiskseleksjon regnbueørret

Nr. 2 / 2005

Last ned som PDF Kunnskapsbrevlogo

 

pic1Genetisk bakgrunn for Aqua Gen regnbueørretrogn 2006

Generelt

Regnbueørreten stammer opprinnelig fra stillehavskysten av Nord-Amerika. I Norge startet avlsarbeidet på regnbueørret i 1972 ved AKVAFORSK. Aqua Gen overtok dette avlsarbeidet fra 1985. Aqua Gen ørret rogn blir i hovedsak brukt til å produsere stor ørret. Viktigste kvalitetsmål er i først rekke at ørreten skal ha en helt blank skinnfarge, at den skal være dyp mørk rød i kjøttet og ha en relativ slank form som vist på bildet til høyre.

I Aqua Gens familiebaserte avlsarbeid velges det ut fisk fra de beste familiene som foreldre til neste generasjon. Utvelgelsen av de beste familiene skjer på grunnlag av måling og registrering av en rekke egenskaper gjennom hele livssyklusen. Totalt 6 egenskaper blir vektlagt i Aqua Gens avlsarbeid (Tabell 1). Ved å benytte informasjon fra søsken i en familie og deres slektninger kan man skille genetikk og miljø og beregne et genetisk potensial (avlsverdi) for hver familie. Fisk fra familiene med størst genetisk potensial blir valgt ut til foreldre for neste generasjon. Slik sikrer man genetisk fremgang for de egenskapene man selekterer for.

Fenotype = Genotype + Miljø 

Figur 1. Avlstrappen; et innsteg er et generasjonsintervall (3 år), opptrinnet er den fremgangen som genereres ved seleksjon. Høyden på opptrinnet er bl.a. avhengig av arvegraden.

Figur 1. Avlstrappen; et innsteg er et generasjonsintervall (3 år), opptrinnet er
den fremgangen som genereres ved seleksjon. Høyden på opptrinnet er bl.a. avhengig av arvegraden.

Hvordan fisken uttrykker den egenskapen vi kan måle (fenotype), for eksempel veksthastighet og skinnfarge, avhenger av hvilke gener den har (genotype) og hvilket miljø den blir påvirket av. Vokser fisken sakte kan det for eksempel skyldes dårlige gener for denne egenskapen, eller et suboptimalt miljø. Miljøpåvirkninger kan blant annet være forhold knyttet til lokaliteten, fòr, stell og smittepress. Størrelsen på den genetiske komponenten (arvegraden) er med på å påvirke hvor stor avlsfremgang det er mulig å få på en seleksjon. Størrelsen på arvegraden på egenskaper som blir avlet på hos ørret ligger ofte rundt 0,2-0,3. Med utgangspunkt i overskriften medfører dette at av den variasjonene for ulike egenskaper (tilvekst, sykdomsresistens, kjønnsmodning) vi kan observerer hos oppdrettsørret, skyldes 20-30 % genetikken til ørreten, mens de resterende 70-80% skyldes miljøet fisken er utsatt for.

Genetisk bakgrunn for stamfisk 2005pic4

Vår stamfiskbestand som skal strykes i 2005 består av flere fiskegrupper. Alle fiskegruppene er etterkommere av foreldre fra avlskjernen som er strøket høsten 2002. Ved seleksjon av stamfisk høsten 2002 var det følgende vektlegging av egenskapene i avlsmålet:

Hver familie får beregnet en avlsverdi for hver enkelt del-egenskap, og disse del-avlsverdiene blir slått sammen til en samlet avlsverdi I den samlede avlsverdien er del-avlsverdiene vektet ut i fra vektleggingen i Tabell 1. Gjennomsnittlig del-avlsverdi og total avlsverdi er satt til 100 for lettere å skille gode og dårlige familier. Fordelingen av familienes avlsverdier er vist i figur 2. Flest familier finner vi rundt gjennomsnittet på 100 i samlet avlsverdi, men en del familier har dårligere eller bedre avlsverdier enn dette. De familiene med best avlsverdier er merket med blått, og det er disse som er valgt ut i 2002 som foreldre til stamfisken som benyttes til å produsere handelsrogn i sesongen 2006. Gjennomsnittlig avlsverdi for de selekterte familiene var 111,6.

Del-avlsverdier og samlet avlsverdi for familiene som ble selektert i 2002, og representerer foreldrene til årets stamfisk er vist i figur 3. Avlsarbeidet på ørret i Aqua Gen drives i avlskjernen. Med et generasjonsintervall på 3 år er det viktig at den genetiske fremgangen i avlskjernen bringes videre til hver enkelt oppdretter på en best mulig måte. Basert på avlsverdiene til de selekterte familiene kan man estimere forventet genetisk framgang for vektlagte egenskaper for årets stamfisk. Figur 4 viser prosentvis forbedring for enkeltegenskaper i årets stamfiskpopulasjon sammenlignet med foreldregenerasjonen (stamfisk 2002).

Tabell 1: Prosentvis vektlegging av egenskaper for stamfisk 2002.

Tabell 1: Prosentvis vektlegging av egenskaper for stamfisk 2002.

I tillegg til å være avkom fra svært gode foreldre foretas en ytterligere seleksjon (fenotypisk) ved at kun fisk uten deformiteter og med blank eller ekstra blank skinnfarge blir strøket. Ørreten velges ut som stamfisk tre år etter startforing. Ett år før stamfiskseleksjon fjernes tidlig kjønnsmoden fisk, brun fisk, deform fisk og saktevoksende fisk. Ved endelig stamfiskseleksjon velges kun lytefri, blank og normalt slank ørret. Mot stryketidspunktet vil ørreten i varierende grad uttrykke kjønnsdrakt. Rogna som selges i sesongen 2006 kan forventes å ha et vesentlig bedre genetisk potensial enn sine foreldre når det gjelderskinnfarge. Den vil også vokse bedre, få mindre deformiteter og ha bedre innfarging i kjøttet. Våre to hovedprodukter er standardrogn og all female (rene grupper av hunnfisk).

Figur 2. Fordelingen av avlsverdier i populasjonen. Selekterte familier er i det blå området.

Figur 2. Fordelingen av avlsverdier i populasjonen. Selekterte familier er
i det blå området.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 3. Del-avlsverdier og samlet avlsverdi for stamfisk 2002.

Figur 3. Del-avlsverdier og samlet avlsverdi for stamfisk 2002.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Figur 4. Avlsfremgang for egenskapene i % avlsmålet til regnbueørret.

Figur 4. Avlsfremgang for egenskapene i % avlsmålet til
regnbueørret.