Optimal rognkvalitet – grunnlaget for en god start på en ny laksegenerasjon

Nr. 6 / 2005

Last ned PDF Kunnskapsbrevlogo

 

I motsetning til produksjonsdyr innen landbruk, skjer salg og distribusjon av laksegenetikk i stor grad direkte til sluttprodusent i form av ”foster”. Som betegnelsen indikerer er øyerogn i realiteten langt utviklede ”laksefoster”, hvor livskraften spesielt i tidlig fase vil være påvirket av hvordan foreldrene (stamfisken) er behandlet under ”svangerskapet”, samt hvilke forhold som tilbys under fosterutviklingen.

Med bakgrunn i betydningen av en god start på hver lakse- og ørret generasjon, startet Aqua Gen i 2004 prosjektet ”Optimal rognkvalitet”. Prosjektet har som målsetting å kartlegge og bygge opp kunnskap omkring faktorer som har betydning for overlevelse, vekst og kvalitet i startfasen av en ny laksegenerasjon. Dette er viktig for videre utvikling og optimalisering av en kvalitetssikret rognproduksjon i Aqua Gen systemet. I tillegg vil prosjektet fremskaffe ny relevant kunnskap som kan bidra til økt forutsigbarhet knyttet til inkubering-, plommesekk- og startfóringsfasen hos mottaker av Aqua.Gen rogn.

Figuren under viser en skjematisk oversikt av ulike faser som er gjenstand for datainnsamling og kartlegging i prosjektet. Som markert i figuren omhandler denne delrapporten fra prosjektet tre aspekter med betydning for suksess i klekkeriene:

  • Overlevelse frem til ferdig klekking
  • Klekkevindu
  • Teknologiske løsninger brukt under inkubering/klekking

Totalt er det samlet inn data fra 37 ulike anlegg. Rognpartiene ble overført fra rognprodusent til mottakeranleggene i perioden uke 47-2004 til uke 5- 2005, og omfattet et totalvolum på 66 millioner øyerogn. For alle anleggene representerer rognpartiet 1. innlegg i sesongen 2004/2005. Alle Aqua Gens rognprodusenter er representert i undersøkelsen; Aqua Gen avd. Hemne Stamfisk, Aqua Gen avd. Tingvoll Stamfisk, Marine Harvest avd. S-T Stamfisk, Fjord Seafood avd. Svanøy og Aakvik Settefisk.

Den geografiske fordelingen av anlegg og rognvolum er vist i tabell 1.

Fylke Antall anlegg Volum (mill.)
Finnmark 2 5,6
Troms 4 7,5
Nordland 5 10,7
Nord Trøndelag 8 17,5
Sør Trøndelag 5 6,8
Møre og Romsdal 8 7,6
Sogn og Fjordane 3 8,2
Hordaland 2 2,3

pic1_NO

Overlevelse frem til ferdig klekking

Figur 1. Overlevelse (%) for de enkelte rognpartiene fra innlegg til ferdig klekking.

Figur 1. Overlevelse (%) for de enkelte rognpartiene fra innlegg til ferdig
klekking.

Gjennomsnittlig overlevelse fra innlegg av rogn i klekkeriene til ferdig klekking var 95 % (Fig. 1). På anleggsnivå varierte resultatene fra 84 til 99 % overlevelse. 23 rognparti, med et samlet volum på 50 mill. rognkorn, tilsvarende 75 % av volumet i undersøkelsen hadde en overlevelse over 94 %.

3 rognparti, med et samlet volum på 2,9 mill. rognkorn skilte seg ut i negativ retning med en overlevelse på 84-86 %. I ettertid har imidlertid all tre partiene oppnådd et tilfredsstillende resultat både på plommesekkstadiet og i yngelfasen. Felles for all tre rognpartiene var at de ble levert i uke 47 (figur 2). Selv om vi erfaringsmessig observerer noe høyere utgang på de første rognpartier som leveres hver sesong, ser man at andre tidlige rognpartier levert i uke 47 har tilnærmet samme utgangen som
rognparti levert senere i sesongen.

En mindre omfattende undersøkelse gjennomført i sesongen 2003/2004 viste en gjennomsnittlig overlevelse av Aqua Gen rogn frem til ferdig klekking på 96 %. Dette viser at både rognproduksjonen i Aqua Gen systemet og klekkeridriften hos mottakeranleggene har hatt et tilfredsstillende nivå når det gjelder kvalitet og overlevelse de siste to

Figur 2. Sammenheng mellom overlevelse (%) og leveringsuke for de enkelte rognpartiene.

Figur 2. Sammenheng mellom overlevelse (%) og leveringsuke for de enkelte
rognpartiene.

sesongene. Dette er trolig en av årsakene til den gode kvaliteten på yngel og smolt produsert fra disse to årgangene. Som en del av målsetningen i dette prosjektet vil en systematisert innsamling av data kunne identifisere ”best practice” knyttet til klekkeridrift. Kombinert med tilførsel av ny kunnskap fra eksperimentelle studier utført i regi av Aqua Gen, vil kunne bidra til en stabil og forutsigbar høy overlevelse i denne fasen også i fremtidige laksegenerasjoner.

Klekkevindu

Gjennomsnittlig tid fra klekkestart til klekkeslutt (klekkevindu) var 5,6 dager. Variasjonen i klekkevindu lå mellom 2-20 dager (figur 3). Klekkevinduet i denne sammenheng er definert som tidsrommet fra den første rogna starter å klekke og frem til enten at all rogn er ferdig klekket, eventuelt at klekkingen termineres ved at uklekket rogn fjernes og destrueres. På grunn av den ulike praksisen på dette området er det vanskelig å avgjøre hva som er det reelle ”biologiske” klekkevinduet. Et gjennomsnittlig klekkevindu på 5,6 dager er noe lengre enn hva en erfaringsmessig har sett tidligere sesonger. En faktor som kan ha medvirket til dette er den rekordtidlige

Figur 3. Lengde på klekkevindu (dager) for de enkelte rognpartiene.

Figur 3. Lengde på klekkevindu (dager) for de enkelte rognpartiene.

rognleveringen denne sesongen. Rogn produsert av stamfisk som har blitt lysstyrt ser ut til å ha litt lengre klekkevindu enn rogn levert fra stamfisk som har gått på naturlig fotoperiode. I ettertid ser en at yngel hvor klekkevinduet har vært lengre enn gjennomsnittet ikke har påvirket vekst og overlevelse. Det er også registrert endring av praksis i noen av anleggene i undersøkelsene. Fra å terminere klekkingen på et definert tidspunkt, har rogna i årets rogninnlegg i større grad fått den tid den trenger for å klekke ferdig. Det er ingen klar sammenheng mellom lengde på klekkevindu og utgang etter klekking (figur 4). Imidlertid indikerer resultatene at rognpartier som trenger mer enn 7-8 dager på å klekke har en forhøyet utgang. Dette har trolig sammenheng med at akkumulering av eggrester virker som substrat på sopp, som i neste omgang angriper levende rogn og plommesekkyngel. Basert på data samlet inn for første innlegg, totalt 66 millioner rognkorn, anbefaler Aqua Gen et klekkevindu på inntil 7 dager, tilsvarende 50-55 døgngrader.

Det er generelt viktig med daglig plukking av skall og dødrogn for å unngå en forringelse av vannkvaliteten. Dette blir

Figur 4. Sammenheng mellom lengde på klekkevindu (dager) og overlevelse (%) for de enkelte rognpartiene.

Figur 4. Sammenheng mellom lengde på klekkevindu (dager) og overlevelse
(%) for de enkelte rognpartiene.

spesielt kritisk dersom klekkevinduet strekkes utover 7 dager. Formalinbehandling bør også vurderes som et supplerende virkemiddel for å redusere omfanget av soppangrep.

Klekketeknologi

Hos alle anlegg ble bruken av klekketeknologi registrert. Av 37 anlegg brukte 16 klekkerenner, 18 brukte klekkeinnlegg og 3 anlegg benyttet seg av andre løsninger (klekkeskap og selvkonstruerte bakker/innlegg). Klekkerenner defineres i dette tilfellet som lengdestrømsrenner med 7 bakker, også kjent som ”Ewos renner”. Med klekkeinnlegg menes innlegg som legges i allerede eksisterende kar av varierende størrelse. Maxi- Klekk fra Sterner er en type innlegg som er mye utbredt.

Anlegg som brukte klekkeinnlegg i kar fikk en gjennomsnittlig utgang fra innlegg t.o.m. ferdig klekt rogn på 4,4 %. Tilsvarende resultat for anlegg som brukte klekkerenner og annen teknologi ble på hhv. 6,5 % og 7 %. Det ble funnet statistisk signifikant forskjell ved bruk av renner sammenlignet med innlegg.

Figur 5. Gjennomsnittlig utgang (5) på rogn i perioden fra innlegg til ferdig klekking ved bruk av ulik klekkeriteknologi.

Figur 5. Gjennomsnittlig utgang (5) på rogn i perioden fra innlegg til ferdig klekking
ved bruk av ulik klekkeriteknologi.

Ved bruk av klekkerenner registrerte vi forhold som kan forklare hvorfor disse ikke alltid gir godt resultat. I enkelte tilfeller ble det påvist at vannet ikke rant tilfredsstillende gjennom bakkene, men i stedet fant veien mellom renneveggen og bakkene. Årsaken til dette kan være at vekten av vann og rogn i rennene enkelte ganger får rennene til å bule på sidene med den konsekvens at tetningene mellom bakkene og renneveggen blir lekk. Det vil da over tid skape et dårlig miljø for rogna, spesielt i de bakkene som ligger lengst fra vanninntaket.

Selv om en ut fra denne observasjonen ikke kan trekke sikre konklusjoner, kan en se på resultatet som en veiledning ved fremtidig teknologivalg i klekkeriet. Faktorer som tetthet, gjennomstrømning, plukkerutiner, substrattype og behandlingsrutiner er elementer som hver for seg eller sammen kan påvirke overlevelsen.