Redelighet, sannferdighet og etterrettelighet er grunnleggende forskningsetiske krav både i industri og i akademia

Når forskning debatteres, rettes det tidvis angrep mot akvakultursektoren. Også AquaGen har erfart å være i skuddlinjen for uenighet og strid om forskning, forskningsresultater og påfølgende tiltak. Stort sett fører strid om forskningsresultater til forbedringer og fremskritt, som nettopp er forskningens grunnleggende formål. Det er imidlertid en rekke eksempler på at tiltak blir iverksatt på grunnlag av uriktige forskningskonklusjoner.

I en artikkelserie om forskning og oppdrettsnæring refererer Morgenbladet til AquaGens klage til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) datert 23. januar 2009. Bakgrunnen for klagen var en forskningsartikkel publisert av daværende stipendiater Siri Vike og Stian Nylund og professor Are Nylund ved Universitetet i Bergen. Forskere i AquaGen påpekte i klagen at konklusjonen var bygget på en rekke feil og mangler.

Dreide seg ikke om faglig uenighet eller økonomiske tap

I likhet med de fleste aktørene i Chilensk oppdrettsnæring, ble AquaGen påført store økonomiske tap i forbindelse med ILA-krisen i 2007-2009. Det er følgelig lett å pålegge AquaGen økonomiske tap som hovedmotiv for klagen. Allerede tidlig i vår kommunikasjon med Granskingsutvalget understrekte vi at saken ikke dreide seg om faglig uenighet eller økonomiske tap for AquaGen. Det dreide seg om hvordan aktørene i et innovasjonssystem skal forholde seg til sentrale vedtatte forskningsetiske prinsipper, som må gjelde som ”felles spilleregler” om man skal oppnå positive synergier mellom næringsliv og akademia. Vi slo samtidig fast at AquaGen aldri vil fremme noen form for økonomisk erstatningskrav overfor noen av motpartene i denne saken.

Det er ytterst sjelden at en sak blir tatt opp til full gransking av Granskingsutvalget for redelighet i forskning. Siden 2008 er det vurdert totalt 86 saker i Granskingsutvalget. Av disse er det iverksatt gransking av seks saker. Ingen av de seks sakene har endt med kjennelsen «vitenskapelig uredelig» (På høyden, 3. mai 2017). Sammenlignet med tilsvarende prosesser i andre skandinaviske land, viser dette at Norge er i en særstilling når det gjelder antall saker som blir behandlet og at ingen av disse blir funnet å være i strid med vedtatte forskningsetiske retningslinjer.

Fikk medhold fra de sakkyndige

AquaGen konstaterer at den aktuelle saken som ble innklaget var en av de ytterst få sakene som i løpet av perioden 2008-2017 ble kvalifisert til gransking. Granskingsutvalget oppnevnte en internasjonal ekspertkomitè som utredet saken. De sakkyndige sier blant annet: «This manipulation or falsification of the history of the research material has led to incorrect conclusions and represents scientific misconduct». Til tross for de sakkyndiges entydige konklusjon om alvorlig falsifisering av datamateriale, valgte Granskingsutvalget 6. april 2011 å konkludere med at forskerne ikke hadde opptrådt vitenskapelig uredelig.

AquaGen var uenige i konklusjonen, men tok Granskingsutvalgets uttalelse til etterretning. Vi tolker det slik at det skal ekstremt mye til å bli dømt av Granskingsutvalget, med referanse til at de seks sakene utvalget har gransket siden 2008 endte med tilsvarende konklusjon. Vi valgte ikke å forfølge saken med anke til Kunnskapsdepartementet, da vi mener at de sakkyndiges rapport samt store deler av Granskingsutvalgets uttalelse belyste problemstillinger vi ønsket å sette fokus på. Vårt håp var at dette skulle bidra til en selvkritisk gjennomgang og intern evaluering av forskningsetiske prinsipper og praksis i Fiskehelsegruppen ved Universitetet i Bergen.

Ensidig fokus på Granskningsutvalgets konklusjon

Samtidig erfarer vi at omtale av denne saken tidvis verserer i media, hvor det fokuseres ensidig på Granskingsutvalget konklusjon. Vi ønsker derfor å bidra til at et mer nyansert bilde av granskingen kommer frem.  AquaGen gir derfor tilgang til vår opprinnelig innsendte klage til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning, til sluttrapporten fra den internasjonale ekspertkomiteen og til Granskingsutvalgets uttalelse nedenfor.

Ønskes ytterligere innsyn i saken kan vi henvise til sekretariatsleder for Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning, Torkild Vinther. AquaGen gir full innsynsrett til alle dokumenter og korrespondanse som er lagret der.

Lenker til:

  1. AquaGens klage til Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning
  2. Sluttrapporten fra den internasjonale ekspertkomiteen
  3. Granskingsutvalgets uttalelse
  4. AquaGens styrenotat om kunnskapsbase for Nylunds kommunikasjon om vertikal smitte som dominerende smittevei for ILA