Rognkjeksens genom er kartlagt

Hele DNA-sekvensen som koder for rognkjeksens gener (genomet) er nå kartlagt. Dette gir oss mulighet til å studere alle genene som bidrar til egenskaper som tilvekst, sykdomsresistens og luseappetitt med mye større presisjon enn tidligere.

Halen til en kjønnsmoden rognkall.

Med genomsekvensen avdekket, kan både næringen og forskningsmiljøer dra nytte av den til ulike forskningsformål, sier seniorforsker i AquaGen, Tim Martin Knutsen. Arbeidet med sekvensen har han gjort i tett samarbeid med Tina Graceline og Matthew Kent fra CIGENE (NMBU). Genomet er åpent tilgjengelig for fri bruk og nedlastning via publiseringsverktøyet figshare (DOI: 10.6084/m9.figshare.7301546).

Genet for kjønn kan være funnet

En viktig milepæl av stor nytteverdi i avlsprogrammet og rognproduksjonen, er at genet for kjønn ser ut til å være funnet. Dette kan hjelpe oss med å se på kjønnsforskjeller i vekst og lusespiseegenskaper, noe vi vet veldig lite om i dag. Vi kan også tidlig plukke ut hunnfisk som skal oppdrettes frem til kjønnsmodning, og redusere bruk av hannfisk som ikke blir aktuelle for avlsprogram eller rognproduksjon, sier seniorforsker i AquaGen, Maren Mommens.

Stamfisken skal oppdrettes hos Namdal Rensefisk som nå i samarbeid med AquaGen ferdigstiller et topp moderne avlsanlegg til 80 millioner kroner i Flatanger.

Utvikling av genomisk leteverktøy

AquaGen har fått laget et leteverktøy bestående av 70 000 genmarkører som brukes til å finne ulikheter i DNA som koder for viktige egenskaper. Dette genmarkørsettet har høy oppløsning og er det første som er utviklet for rognkjeks. Vi har funnet ut hvor uttrykte gener i ulike vev er plassert på genomet, og da kan vi lete med høy presisjon, sier Knutsen.

Sykdomsresistens og lusespiseevne blir undersøkt

I vinter 2018 starter vi opp smitteforsøk med bakteriesykdommene atypisk furunkulose og vibriose. Da skal vi undersøke om det finnes genetiske forskjeller i resistensen mot disse sykdommene mellom individuelle rognkjeks. Vi har også studert rognkjeks som allerede går sammen med laks i AquaGens egne sjøanlegg. Der teller vi hvor mange lus de enkelte rognkjeksene har spist, samtidig som det blir tatt en vevsprøve for DNA-analyse. På denne måten kan vi finne ut om rognkjeks med stor luseappetitt har spesielle gener som vi kan avle videre på, avslutter Mommens.

Kartlegging av rognkjeksens genom inngår i forskningsprosjektet «Nye arter, nye egenskaper, nye muligheter» og vil foregå i perioden 2017-2019. Prosjektet er finansiert av NMBU, Vaxxinova, AquaGen og Norges Forskningsråd.