Nytt avlssenter sikrer bærekraftig utvikling av rognkjeksoppdrett

Nr. 1 / Januar 2019

Last ned PDFKunnskapsbrevlogo

 

Samarbeidet om etablering av avlsprogram og bygging av avlsanlegg for rognkjeks startet i 2016. I dag er rognkjeksens gener kartlagt og verdens første avlsanlegg for denne arten åpnet ved Namdal Rensefisk. Dette er viktige milepæler for å kunne produsere en frisk og veltilpasset rognkjeks som kan utføre biologisk avlusning av laks i havbruksnæringen.

Rognkjeks spiser lakselus når den blir satt sammen med laks i merd.

Kunnskapsbasert avl

I over 40 år har AquaGen drevet med kunnskapsbasert avlsarbeid på laks og regnbueørret. Dette arbeidet har vært et av suksesskriteriene for en lønnsom og bærekraftig næring. AquaGens lange erfaring med utvikling og implementering av moderne teknologi kommer nå til nytte i avlsprogrammet for rognkjeks.

En viktig del i avlsarbeidet er overgangen fra villfanget stamfisk til oppdrettet stamfisk med styrt reproduksjon. Innsamling av villfisk er forbundet med betydelig risiko for introduksjon av sykdom. Bruk av villfanget stamfisk gir heller ingen mulighet for seleksjon av foreldre med fordelaktige egenskaper som kan videreføres og styrkes gjennom et systematisk avlsarbeid.

Namdal Rensefisk har derfor bygget et nytt avlsanlegg for stamfiskproduksjon, med høy biosikkerhet og mulighet for å selektere stamfisk med de beste egenskapene. Samtidig vil det bli mulig å styre kjønnsmodningen til ønskede tidspunkter i forhold til markedsbehovet. Dette vil bidra til en domestiseringseffekt («temming») som er viktig for rognkjeksens helse og velferd i en oppdrettssituasjon.

Stor variasjon i sykdomsresistens, luseappetitt og vekst

I likhet med etableringen av AquaGen-stammen av laks tidlig på 1970-tallet, baseres avlsprogrammet for rognkjeks på stamfisk fra lokaliteter langs hele norskekysten.

Dette sikrer stor genetisk variasjon som er selve «motoren» i et hvert avlsprogram. Resultatene så langt viser stor variasjon for egenskaper som sykdomsresistens, luseappetitt og vekst hos rognkjeks1. Dette gir et godt grunnlag for å kunne drive avl med mål om å oppnå en robust og effektiv lusespisende rognkjeks.

Genetiske verktøy

Høsten 2018 kartla AquaGen i samarbeid med CIGENE (NMBU) hele DNA-sekvensen som koder for rognkjeksens gener (genomet). Dette gir oss mulighet til å studere alle genene som bidrar til viktige egenskaper i rognkjeks med mye større presisjon enn tidligere.

Genomet ble brukt til å utvikle et leteverktøy bestående av 70 000 genmarkører som benyttes til å finne ulikheter i DNA som koder for viktige egenskaper. Dette genmarkørsettet har høy oppløsning og er det første som er utviklet for rognkjeks.

Avlsprogrammet etableres ved at det lages familier ved å krysse innsamlede hanner og hunner. I utvalgte rognkjeksfamilier registreres viktige egenskaper slik som sykdomsresistens, luseappetitt, temperaturtoleranse og svømmeevne i felt- og i labforsøk. Basert på disse registreringene og DNA-analyse selekteres individer fra de forskjellige familiene som mulige stamfiskkandidater. Stamfisken brukes både til å produsere rognkjeks med forbedret egenskaper for salg og til å lage nye familier i avlsstammen (Figur 1). I 2020 håper vi å kunne tilby markedet den første generasjonen av rognkjeks med forbedrede egenskaper som rensefisk.

Figur 1. Fremgangsmåte for etablering og utvikling av avlsstamme for rognkjeks: 1. Etablering av familier for avlsstammen. 2. Registrering av viktige egenskaper og søk etter genmarkører i hver fisk fra familiene. 3. Seleksjon av stamfiskkandidater fra de beste familiene. 4. Modningskontroll av utvalgte stamfisk for rognproduksjon.

Fakta om rognkjeks (Cyclopterus lumpus)

Rognkjeksen har en kort, tykk kropp med en sugeskive under buken som den kan settes seg fast med. Hanner (rognkall) kan bli opp til 30 cm lang, men er mindre enn hunner (rognkjeks) som kan bli opp til 60 cm lang. I naturen blir rognkjeksen kjønnsmoden etter 2-4 år, og vanlig levealder er 7-8 år.

Kjønnsmodne hanner er blågrå på ryggen med lysere buk, men får en sterk rødoransje farge i gyteperioden. Hunner er gråbrun på ryggen med lysere, blågrønne sider og buk. Under gyting legges eggene i en klump på bunnen, og hannen beskytter eggene til de er klekt. Rognkjeks spiser vanligvis plankton, dvs. små dyr som finnes i de frie vannmasser2.

Setter man rognkjeks i en merd sammen med laks spiser den også lakselus og den brukes derfor som et ledd i lusekontrollen i oppdrettsnæringen3.

Referanser

1. AK Imsland, P Reynolds, G Eliassen, A Mortensen, ØJ Hansen, V Puvanendran, TA Hangstad, ÓDB Jónsdóttir, P-A Emaus, TA Elvegård, SCA Lemmens, R Rydland, AV Nytrø, TM Jonassen (2016): Is cleaning behaviour in lumpfish (Cyclopterus lumpus) parentally controlled?. Aquaculture 459, 156-165.

2. J Davenport (1985). Synopsis of biological data on the lumpsucker Cyclopterus lumpus: FAO Fisheries Synopsis, 147, 40 pp.

3. AK Imsland, P Reynolds, G Eliassen, TA Hangstad, A Foss, E Vikingstad, TA Elvegård (2014): The use of lumpfish (Cyclopterus lumpus) to control sea lice (Lepeophtheirus salmonis) infestations in intensively farmed Atlantic salmon (Salmo salar). Aquaculture 425-426, 18–23.

 

Modningen av rognkjeksrogn blir undersøkt ved hjelp av ultralyd.

Rogn fra rognkjeks kan ha varierende farge.