Doktorgrad på ultralydsortering av kjønn og kjønnsmodning hos laks

Ingun Næve disputerte 7. februar 2020, med sin doktoravhandling på utvikling av ultralyd som en skånsom metode for kjønnssortering av lakseparr og modningsovervåking av stamlaks. Dette var en såkalt nærings-Phd som ble utført i et samarbeid mellom NTNU og AquaGen. 

Ingun Næve holder en laks i forbindelse med prøvetaking og vurdering av stamfiskkandidater i AquaGen.

Metodene og verktøyene er allerede tatt i bruk i AquaGen, og gir et viktig bidrag til bedre fiskevelferd i produksjonen av stamfiskkandidater av laks. Tittelen på doktorgraden er: Development of non-invasive methods using ultrasound in monitoring of Atlantic salmon (Salmo salar) production and reproduction. Inguns hovedveileder har vært professor Elin Kjørsvik fra NTNU og biveileder har vært seniorforsker Maren Mommens fra AquaGen.

I produksjon av stamfisk foregår det mange håndteringer for å kontrollere kjønnsmodning, lus og sykdom. Disse håndteringene forårsaker stressresponser og kan redusere fiskevelferd og reproduktivt resultat. Doktorgradsarbeidet hadde derfor hatt som mål å redusere antall håndteringer og forbedre produksjonen og reproduksjonen hos laks.

Kjønnssortering av parr

Under ferskvannsoppdrett av parr, ble det utviklet en metode for kjønnsidentifikasjon (fra 50 g kroppsvekt) ved bruk av ultralydteknologi. Det ble funnet en ultralydprobe som ga opptil 97 % korrekt kjønnsidentifikasjon, og at parr hadde en god toleranse for prosedyren. Dette eliminerer behovet for håndtering av stamfiskkandidater for kjønnsidentifikasjon i sjøvannsfasen, noe som reduserer håndteringsstress og risiko for rømming.

Kjønnssortering av parr kan også brukes for å utnytte ulikt vekstpotensial mellom hunn- og hannfisk i matfiskproduksjon. Hannfisken vokser generelt hurtigere enn hunnfisken når den går i blandet gruppe. I rene kjønnsseparerte grupper har vi sett at både hannfisk og hunnfisk vokser bedre sammenlignet med blandet gruppe. Hunnfisken har dessuten større filetutbytte enn hannfisken, så det er muligheter til å oppnå større biomasse gjennom kjønnssortering.

Modningsovervåking

Flere metoder ble også utviklet for å overvåke utviklingen av kjønnsmodning hos stamfiskkandidater, for eksempel en skånsom metode for estimering av gonado-somatisk indeks (GSI) hos både hunn- og hannfisk, ved bruk av ultralydteknologi (US-GSI). Denne metoden eliminerer behovet for å ta livet av stamfisk eller være avhengig av GSI fra avdød fisk for modningsovervåking. Videre kan US-GSI-metoden brukes til å identifisere hunnfisk som forventes å bli modne tidlig og sent i strykesesongen fra to måneder før stryking.

I ukene frem til rogna slippes ut i bukhulen kan endringer i rogna observert i ultralydbilder brukes til å forutsi modningstidspunkt. Ved bruk av US-GSI kan man skille mellom hunnfisk som forventes å modne tidlig og sent, og antall håndteringer av hunnfisk som forventes å modne sent kan reduseres. Denne prosedyren for stamfiskforvaltning kan potensielt redusere antall belastende håndteringer av hunnfisk i en periode hvor de er følsomme for påvirkning av stress på reproduksjon.

Ultralydundersøkelse av stamlaks.

Reduserer antall håndteringer

Ultralydmetodene som er utviklet her, kan brukes til å etablere et overvåkingssystem som reduserer håndteringen av laks gjennom hele stamfiskproduksjonen. Et slikt system kan også lette produksjonsplanleggingen og forenkle logistikken for stamfiskhåndtering. Disse resultatene inspirerer også til videre arbeid med å utvikle og foredle metodene for modningsovervåking hos laks og andre kommersielle arter som regnbueørret, stillehavslaks (Coho) og rognkjeks, ved bruk av ultralyd.

Den nyervervede kunnskapen fra doktorgradsarbeidet har vært nyttig og er allerede tatt i bruk i AquaGen. Ingun er nå ansatt som seniorforsker, og vil fortsette å jobbe med lignende og andre forskningsprosjekter i selskapet fremover.