Hva er klimasporet til et rognkorn?

Klimasporet, eller karbonfotavtrykket, for et befruktet rognkorn har blitt beregnet til 0,028 kg CO2-ekvivalenter, som er mindre enn 0,1 % av klimasporet til en norsk oppdrettslaks ved slakting. Det er et svært godt resultat. I seg selv bidrar også de genetiske egenskapene i selve rognkornet til å redusere klimasporet hos oppdretterne.

Vugge-til-port-analyse

AquaGen engasjerte Asplan Viak AS til å beregne avtrykket gjennom en «vugge-til-port»-analyse. Analysen dekker hele rognas livssyklus, fra utvinning av innsatsråvarer og frem til rogna er klar for salg til havbruksnæringen. Beregningen baserer seg på rognproduksjonen ved anleggene våre i Heim kommune, som omfatter både et landbasert oppdrettsanlegg (høsting av rogn og melke fra stamfisk og produksjon av smolt for neste generasjon) og et sjøanlegg (smolten vokser til slaktefisk og ny stamfisk), se figur 1.

Figur 1: Systemgrense og aktiviteter som er tatt med i LCA-analysene. De blå pilene er innsatsfaktorer, de to sirklene representerer produksjonsanleggene som trengs i fremstillingen av rogn , stiplede sirkler utenfor systemgrensen er produkter som ennå ikke er inkludert i analysen.

Tabell 1 viser at klimasporet til et rognkorn er meget lavt sammenlignet med en typisk slakteklar fisk. Faktisk mindre enn 0,1 %, med verdiallokering, eller økonomisk allokering. Allokering angir hvordan det totale karbonfotavtrykket fordeles mellom ulike produkter, som rogn, yngel, slaktefisk og stamfisk. Det er vanligst å beregne karbonfotavtrykket ut fra verdiallokering, men også masseallokering kan benyttes – da reduseres klimasporet for rogna med 99% sammenliknet med verdiallokering (se tabell 1).

Tabell 1: Beregnede karbonfotavtrykk for to AquaGen-produkter. Resultatene presenteres som verdi- og masseallokering, slik det er vanlig å gjøre for prosesser med flere produkter.

Underveis i produksjonen av stamfisk sorterer AquaGen ut fiskene som ikke får bli foreldre til neste generasjon. Disse sendes til slakteri, og har et karbonfotavtrykk tilsvarende det som en gjennomsnittlig norsk oppdrettslaks har (Ziegler et al. 2021). I følge Poore og Nemecek (2018) er klimagassutslippet per produsert kilo spiselig protein fra oppdrettsfisk tilsvarende som for fjørfe, men lavere enn for andre proteinkilder; ca 80% av utslippet for svin, ca 35% av utslippet for storfe fra melkebesetning og ca 10% av utslippet for storfe fra storfebesetning.

LCA-analysen pekte på fôr- og energibruk som de viktigste klimagasskildene, se figur 2. Bidraget fra fôret er en kombinasjon av fôrets karbonfotavtrykk, fôrutnyttelse og fiskedødelighet. De to sistnevnte faktorene påvirkes sterkt av egenskapene som ligger i genetikken inne i rognkornet, men det genetiske aspektet er foreløpig ikke inkludert i analysen. Energibruken er knyttet til drivstoff og elektrisitet som brukes i oppdrettsanleggene og av fartøyene som benyttes i oppdrett og transport av fisken.

Figur 2: Fordelingen av karbonfotavtrykket for befruktet rogn med masse- eller økonomisk allokering.

Kontinuerlig reduksjon av klimagassutslipp i produksjonen

I AquaGen jobber vi kontinuerlig med å redusere karbonfotavtrykket vårt. Vi har de siste årene elektrifisert alle sjøanleggene våre, forbedret energieffektiviteten på landanleggene våre og vi kjøper kun fornybar elektrisitet. I tillegg jobber vi jevnt med å forbedre biologiske faktorer  som påvirker klimagassutslipp i produksjonen. Eksempelvis øker vi nå fôrutnyttelsen ved bruk av videobasert fôring, og vi holder fiskedødeligheten lav gjennom systematisk, forebyggende arbeid mot sykdommer, parasitter og unødig håndtering. Samtidig kan vi hele tiden bli bedre. I løpet av de neste par årene resirkulerer vi sannsynligvis vannet ved alle landanleggene våre, vi produserer fornybar energi lokalt og vi har erstattet alt fossilt drivstoff med kun fornybare energikilder. I tillegg har vi forbedret fiskens biologiske prestasjoner ytterligere, selve kjernen i avlsarbeidet vårt.

Genetisk seleksjon reduserer fiskens klimaspor

Klimasporet til et rognkorn er altså svært lite sammenlignet med klimasporet til en slakteklar laksefisk. I tillegg bidrar rognkornet i seg selv til å redusere karbonfotavtrykket fra produksjonen ute hos oppdretterne. AquaGen-rogna blir til gjennom genetisk seleksjon, og den er spesielt utviklet for høy tilveksthastighet og redusert fôrfaktor hos fisken. Lavere fôrfaktor gir mindre klimagassutslipp fra fôrråvarene. Høy tilveksthastighet betyr høy omløpshastighet gjennom produksjonen. En slik kort produksjonstid reduserer  tiden fisken utsettes for lus under påvekstfasen i sjøen, og sørger for effektiv utnyttelse av faste installasjoner som båter, merder, fôrflåter og fortøyninger. I tillegg selekteres rogna for økt motstand mot sykdommer som forårsaker dødelighet og redusert vekst. Dette legger til rette  for god fiskevelferd, overlevelse, ressursutnyttelse og effektivitet gjennom hele produksjonssyklusen.

Alt i alt har det genetiske grunnlaget for fiskens biologiske prestasjoner stor innflytelse på klimasporet.

Referanser

Poore J. and Nemecek T. (2018). Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers. Science 360 (6392), 987-992. DOI: 10.1126/science.aaq0216

Ziegler F., Jafarzadeh S., Skontorp Hognes E. and Winther U. (2021). Greenhouse gas emissions of Norwegian seafoods: from comprehensive to simplified assessment. J. Industrial Ecology 2021:1-12. DOI: 10.1111/jiec.13150